Kjære romforskerperson
Jeg håper du kan gjøre meg denne ”lille” tjenesten.
Du skjønner jeg har over lengre tid prøvd å kontakte sysonerne (de som lever på planeten Sysonia), for nå begynner jeg å bli rimelig lei de forbaska små og hårete dustene.
Jeg møtte dem en gang når jeg var ute og ruslet med minken min en stille høstdag. Jeg var ikke redd dem når jeg først så dem fordi de var bare 30cm høye, og få nok til at jeg kunne gi dem mer enn noen blåveiser om de prøvde seg på noe.
Men til tross for min kolossale høyde og kraftige lår så hoppet pøblene på meg. Det var ingen hard kamp og jeg sørget for å vise hva 30 000 år med menneskeevolusjon vil gjøre mot små dustedotter.
Nå har foreldrene til sysonerne har tatt opp der barna deres slapp og istedenfor å møte meg i en darwinistisk kamp så sender de teite visjoner gjennom drømmene mine. Jeg har prøvd å skremme dem ved å si at ”menneskets historie viser en minimal forståelse for nye folk/raser. Bare les hva europeerne gjorde med stammefolket i Afrika! Så bare vent til vi perfeksjonerer romfart og kan reise til dere, så skal du bare se hvem som må vaske hvem sitt gulv!”
Jeg har prøvd å rope dette, sende røyksignal og morse. Kan dere sende den meldingen til Sysonia, når vi endelig lander på Mars? Jeg vet det er lenge til og jeg er villig til å vente noen år før eg setter i gang en ny kald krig, og dermed baner vei for en ny romfartsgullalder.
Mvh
William T. Karlsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar